Beta innenfor finans er et mål på hvordan et selskap beveger seg i forhold til indeksen den er målt opp mot.

En beta på 2,0 tilsvarer at aksjen beveger dobbelt av hva indeksen gjør. Hvis indeksen går opp 1% beveger aksjen seg 2% opp og tilsvarende hvis indeks synker. En beta større enn 1 tilsier at aksjen er mer risikofylt enn markedet, men har potensialet til større fortjeneste enn markedet generelt. Caset blir omvendt med en beta på mindre enn 1. Beta er kanskje mest kjent fra CAPM (Capital Asset pricing model) som ser ut slik:

Avkastningskrav = Risikofri rente + Beta ( Forventet markedsavkastning – Risikofri rente)

Denne modellen er ment å regne ut avkastningskravet som skal settes for selskapet. Dette brukes videre i verdsettelse gjennom diskontering hvor en ønsker å finne nåverdi av fremtidige inntjeninger. Jo høyere beta, jo høyere blir avkastningskravet.

Spørsmålet er da hvordan vi beregner betaen? En måte er å estimere beta gjennom regresjon opp mot en indeks. Først beregner en historisk avkastning og variansen til aksjen og indeksen. Videre beregner en kovariansen mellom disse og deler denne på variansen til indeksen. Tallet en får da er betaen til aksjen og denne kan enkelt kalkuleres for alle aksjer. Det er verdt å merke seg at denne verdien faktisk kan være negativ. Dette betyr i realiteten at aksjen beveger seg i motsatt retning av markedet.

Er betaen fast hele tiden?

Nei er det korte svaret og det er mange bakomliggende årsaker. Markedsavkastning og aksjeavkastning beveger seg hele tiden, og påvirker da betaen. I tillegg er det viktig å tenke på at en aksje faktisk er en del av markedet det måles opp mot. Konsekvensen av dette kommer særlig til uttrykk når en ser på et selskap som vokser over flere år. Ettersom selskapet vokser, vil det utgjøre en større del av markedsporteføljen og beta vil bevege seg mot 1 . Et eksempel på dette er Statoil som er børsen sin største aksje i markedsverdi. Verdien er nesten tilsvarende de 3 neste på listen over de største selskapene på Oslo Børs. Siden da Statoil utgjør en såpass stor del av markedet, kan en anta at betaen vil være nær 1.

Bloombergs Beta

En måte å beregne beta på som tar hensyn til vekst over tid, er Bloombergs beta. Her vekter en den estimerte betaen med 2/3 for å få en beta som er mer representativ for fremtiden, ettersom veksthastighet reduseres. Formelen er som følger:

Bloombergs beta = Beta*2/3 + 1/3

En annen interessant måte å beregne beta på, er via en bottoms up metode noe vi kan komme tilbake til senere i et innlegg.